cum grano salis

Lommelegen, 18. august 2007 - En kvinne rådes til å ta abort på et månedsgammelt foster etter å ha fortalt om stort alkoholinntak i denne perioden. En gynekolog svarer på en henvendelse fra ei kvinne som ønsker råd, og basert på de opplysninger som foreligger faller han ned på at abort vil være det sikreste/beste.

VG-blogg, 26. mars 2008 - En 22 år gammel KrF-jypling (med to års jussutdannelse) mener at rådet fra legen var et “verdivalg” og mener at leger bør holde seg for gode til sånt. Kjell Ingolf kan fortelle at kvinner som ofte sitter alene trenger mer enn tre linjer med svar fra en internett-lege når det gjelder akkurat abort. Dersom hun gjennomførte aborten har hun i dag psykiske problemer, og hvis hun ikke gjorde det, så har hun dårlig råd og trenger at samfunnet stiller opp og prater med henne.

Jeg er ingen lege, og ei heller noen religiøs fanatiker, så jeg skal la disse dømmes av noen som er skikket til det. Jeg er likevel forundret over at rådet fra legen er så opprørende. Et måneds-gammelt foster er på størrelse med et spenstig riskorn, og det er vel nettopp samfunnet med dets fordommer og hykleri som bidrar til at kvinner får psykiske problemer etter å ha gjennomført en slik abort. Jeg vil gjerne at Kjell Ingolf tenker igjennom kritikken sin. Det kan bli fryktelig langt fra Storting og Fylkesting til kvinnen som sitter alene med dårlig samvittighet, usikkerhet og et livsviktig “verdivalg”.

Kilde: VG.no

Jeg var egentlig iferd med å skrive brev til NAV for å få refundert denne elendige helga på grunn av legemlig svekkelse, men så ble jeg forstyrret av en moderat feberåpenbaring idet et nesebor endelig åpnet seg og endte opp med å le så hjertelig av en svindårlig kvasir-reklame (hvem i helvete bruker kvasir til å søke på noe som helst?) at jeg mistet den rykende ferske rosinbollen min bak sofaen og holdt på å slå albuen ut av ledd i forsøket på å redde den. Likevel ser jeg ingen grunn til panikk; rosinbollen vil nok finne seg godt til rette sammen med repsildropset jeg sendte samme vei med et av årets kraftigste nys gjennomført til tre ganger tjue i stil av undertegnede helt på egen hånd og her i min egen stue i reklamepausen til fredagsnattfilmen på tvnorge. Jeg stusser fortsatt over at jeg ikke hørte applaus fra noen av naboene etter den prestasjonen.

Filmen het “Valentine” og var akkurat så crappy som det jeg hadde behov for akkurat da. Jeg skulle gjerne sovet, men på det tidspunkt var luftveiene mine i en befatning som helt klart ville gjort en eventuell innsovning til den aller siste. Tar man både tettheten og feberen i betraktning, så er det nok temmelig nært en medisinsk sensasjon at jeg stadig er blant oss. Dette bør NAV absolutt ta med i betraktningen av kravet jeg ikke kommer til å sende dem. Om NAV på eget initiativ etter å ha lest dette (NAV-folk leser vel også blogger?) vil gjøre en vurdering og tilgodese meg med to helsebringende fridager, så takker jeg ydmykt på forhånd.

Sånn apropos til den nevnte nattfilmen, så var det jo den store hjertedagen tidligere denne uka; en dag som plutselig et år var minst like viktig som fødselsdag og julaften for alle de eklingene som hadde dame. Når jeg nå endelig selv fikk sjansen til å være ekling, så var jeg naturligvis i ussel form og et oppkomme av snørr og tårer. Kjærlighetserklæringer tar seg antagelig dårlig ut når de formidles av en snørrete pusling med rennende øyne og repsilånde, men jeg har hørt at en plantevekst sier mer enn tusen ord; så jeg lot en ørliten eføy få formidle min ubegrensete begeistring denne gangen. Trikset er å ikke legge plantevekstlista høyere enn at man klarere å matche erklæringen med egen verbal ferdighet når stemmen igjen bærer.

Jeg er vanvittig glad i deg.

Selv om jeg nå så absolutt har ramlet inn og funnet meg til rette i tosomhetens fløyelsmyke vidunderlighet, så har jeg ikke glemt absolutt alt og alle utenfor: Jeg er glad i dere mine fire lesere også!

Kvinnfolket som gjorde det trangt å handle dagligvarer på kveldstid for en stakket stund for noen år tilbake vil nå gjemme tobakksvarene slik at de ikke er synlige for kundene. Dette vil utelukkende ramme de aller dummeste av de gjenværende røykerene (som vel ikke er å finne på øverste hylle i utgangspunktet), og jeg syns derfor minsteren bør tenke seg godt om før hun iverksetter et tiltak som rammer en allerede stigmatisert gruppe. Er det blitt for vanskelig å være dum i samfunnet?

Miss “some people out there don’t have maps” South Carolina fikk voldsom oppmerksomhet etter sitt kanskje ikke helt vellykkete forsøk på å forklare hvorfor så mange av hennes landsmenn ikke greide å finne landet sitt på et kart. Caitlin Upton vil nok leve lykkelig videre tross i denne blunderen, men hun har bragt klisjéen om blondiners åndsevner frem i lyset igjen. Jeg stiller forøvrig alle mine evner til disposisjon dersom Caitlin skulle ha behov for assistanse ved kjøp av sigaretter om hun noen gang kommer til Norge. (Norge ligger opp og til venstre for “the Iraq” dersom du holder kartet slik at… ehm… -spør i skranken på flyplassen du, vennen.)

Harselas og latterliggjøring av mennesker som gjør dumme ting er svært vanlig, men oppegående mennesker kvier seg som oftest med å si at noen rett og slett er dumme. Få vil protestere om jeg sa at Paris Hilton eller Pia Haraldsen er dummere enn bobleplast, men man sier ikke det samme om en venn eller kollega dersom man da ikke er sinna på vedkommende. Dum er et skjellsord, og det til tross for at det er en tilstand man ikke selv råder nevneverdig over. Heldigvis er utstrakt bruk av dum som skjellsord et entydig bevis på at man selv i alle fall mangler evnen til å argumentere mot et utsagn eller en handling på en hensiktsmessig måte.

Jeg liker ikke at myndighetene umyndiggjør oss ved å ratifisere infantile regler uansett om de kan ha en målbar effekt på noe man ønsker. Å pålegge sladding av alkoholholdige drikkevarer i salgsmateriale på innlandsfly eller å forby synlige sigarettesker i butikkene er hån mot oss borgere. Om man virkelig ønsker å ramme de dumme, så kan man heller innføre lisens for kjøp av slike skumle varer. Lisens utstedes ved avlagt IQ-test hos sertifisert IQ-tester med resultat 98,2 eller høyere. Lisens kan inndras ved misbruk eller brudd på forskrift om forbud mot førers bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring med motorvogn.

Så derfor ber jeg deg, Sylvia Brustad: Finn en annen metode i din jakt på et sunnere Norge. En ærlig metode. En metode som ikke fornærmer borgerenes intelligens.

Alle våre kundebehandlere er opptatt.
Vi har for tiden stor pågang.
Det er mange som forsøker å nå oss akkurat nå.

Wake up and smell dritten. Kundeservice på telefon lønner seg ikke og derfor får du det heller ikke. Både vare-/ og tjenesteleverandører vet at tilgjengelighet koster mye mer enn det smaker. Hadde de tjent penger på å være tilgjengelige for kundene sine, så ville de ansatt et tilstrekkelig høyt antall kundebehandlere. I dag beregner man seg frem til hvor mange anrop som velger å vente feks. 10, 20 eller 30 minutter, og så forsøker man å ansette det antall kundebehandlere som behøves til dette. Jeg sitter ikke på noen statistikk, men jeg tror ikke det er vanskelig å se for seg at frafallsprosenten etter 30 minutters venting begynner å bli ganske høy.

“Men de mister jo kundene sine på dette viset?” sier du.
Tullprat. Du vet like godt som meg at kunder vurderer kvalitet og pris på selve produktet. Dersom dette innfrir, så blir man værende selv om man må igjennom noen tidkrevende runder på telefonen når man har behov for assistanse. Dersom man ringer kundeservice fordi man er misfornøyd med selve produktet, så er man sannsynligvis tapt som kunde uansett, og kan like gjerne bli satt på vent en liten halvtime.

Flere slike servicetelefoner tar også med “-du kan få svar på de fleste spørsmål ved å gå inn på våre nettsider” som en del av talebeskjeden. Kvaliteten på nettside-kundebehandling kan naturligvis ikke sammenlignes med personlig veiledning, men det er bortimot gratis kundebehandling og holder enda flere av disse plagsomme kundene unna. Andre servicetelefoner vil ha deg til å trykke 1 for fakturaspørsmål, 2 for teknisk støtte og 4 for andre henvendelser. Uansett om du trykker 1, 2 eller 4, -helvete du kan trykke 3 for den saks skyld, du kommer uansett frem til den samme elendige køen til den samme elendige kundebehandleren som sitter i elendige Litauen og har elendige språkferdigheter.

Mitt første tips er å alltid henvende seg skriftlig til bedrifter. Både e-post og a-post kan dokumenteres (ta kopier), og du kan purre i samme format hvis du ikke får svar innen en ukes tid. Dessuten står du sterkere hvis bedriften skulle ønske å sende deg til inkasso for å ikke ha betalt den fakturaen som du har påpekt feil i. Og du kan sende kopiene dine til forbrukerrådet hvis bedriften fortsetter å “kundebehandle” deg. Mitt andre tips er å svare med samme mynt når bedrifter vil snakke med deg (telefonsalg eller kundeundersøkelser): Be dem om å vente litt, legg ifra deg telefonen og hør etter om de fortsatt venter hvert tiende minutt. Tror du de venter lenge?

Kjære bilfører,

Som du kanskje har oppdaget, så er kjøretøyet ditt utstyrt med en rekke utvendige lys som tennes manuelt med en bryter eller automatisk ved feks. nedbremsing eller rygging. Selv om disse lysgreiene tilsynelatende kun er festlige og dekorative effekter, så er det faktisk signalfunksjonen ovenfor dine medtrafikanter som er den egentlige hensikten med dem. Jeg skjønner at dette høres fjollete ut siden andre trafikanter ikke skal behøve å blande seg med hvor du er eller skal hen. Ulempen med denne tankegangen er at det reduserer kvaliteten i trafikkavviklingen og øker sannsynligheten for ulykker. Jeg vil derfor gi deg en kort innføring i den vidunderlige verden av lys i trafikken.

I denne mørke tiden av året tenker du kanskje at det ikke kan bli for mye lys fremover, og så skrur du på bryterene til både nær-, fjern- og tåkelys er aktivert. Du har nå glimrende sikt i kanskje tredve meter foran kjøretøyet hvilket er tilstrekkelig siden halve frontruta uansett er nediset. Motgående kjøretøyer får dessverre problemer når du benytter denne juletrelysmetoden som er svært vanlig blant evneveike menn med potensproblemer. Slå først av fjernlysene. Disse skal ikke brukes når du har motgående trafikk. Slå deretter av tåkelysene. Dersom du ofte opplever omgivelsene som tåkete, så oppsøk øyelege i stedet. Tåkelys kan kun benyttes ved særdeles dårlig sikt (derav navnet). Dersom du syns tåkelysene dine er råkule, så kan du benytte dem, men da kun sammen med parklys og kun i dagslys. Videre er det også gjerne et tåkelys bak på bilen, men også dette skal kun benyttes ved særdeles dårlig sikt.

Blinklysene er tilsynelatende bare tull, og de oransje lysene ødelegger ofte hele imaget til bilen. Bilen svinger fint til både høyre og venstre uten at du trenger å blinke, så her er det mye energi å spare på å bare la elendigheta forbli slukket. Dessverre, så er det igjen andre mennesker du tvinges til å ta hensyn til. Blinklysene skal benyttes for å hjelpe medtrafikanter til å forstå hvor du har tenkt deg, slik at de kan planlegge sin kjøring deretter. Den energi du sparer på å svinge av hovedveien uten å blinke kan fort bli en betydelig frustrasjon for den som står ved den samme avkjørselen og venter på luke for å komme seg inn på hovedveien.

Dersom du har en stilig importbeemer og colabunnglass i brillene, så bryter du sannsynligvis alt som finnes av regelverk rundt bruken av lys i trafikken. Jeg vil forsøke å hjelpe deg inn på de rettskafnes smale sti ved å gi deg et aldri så lite blink med fjernlysene hver gang jeg møter deg. Videre anmoder jeg alle mine fire lesere om å gjøre det samme og onkel pol’ti om å bøtelegge stakkarene innimellom. Dersom jeg en gang blir drapsmann, så håper jeg offeret blir en juletrelyssjåfør med blinklysskrekk. Om han atpåtil parkerer på parkeringsplasser forbeholdt bevegelseshemmede, så håper jeg at øksen ikke treffer ordentlig på de åtte første huggene.

Fa’n ta dere! Nå har den siste av dere slutta å mase om nytt comeback fra norges eneste ekte blogger for flere uker siden. Dere, mine fire lesere, er så opplagt ikke den trofaste gjengen med sympatiske tilhengere jeg likte å tro. Når det kniper på pungen, så løper dere i sokkelesten fra konsepter og substans over både en lav og et par høye sko. Nå surfer dere etter all sannsynlighet rundt blant middelmådige blogger på hvileløs jakt etter det som engang var, kanskje uten å innse at det i dag sås nytt gress der dere engang følte dere hjemme.

Det var deilig å få det ut.

Når du nå først er her, så er det naturligvis slik at jeg har misset bortimot alt som har skjedd i norske blogger det siste året. Jeg trenger derfor sårt hjelp med et kort recap hvis det er noe jeg bør kjenne til. (Er både Vampusen og sjæfskoneemnet fortsatt single?) Det eneste norsk blogging har nådd ut til allmenheten med på dette året har vel vært identifisering av den sagnomsuste mannen uten fôr i lommene. Det er med andre ord fortsatt ingenting som tyder på blogging blir større enn After Eight med lys sjokolade. Hvilket passer meg ypperlig, siden jeg da allerede etter denne posten kan plassere meg pent inn på øverste hylle hva kvalitet angår.

Når det er sagt, så er denne alltid like kjipe relanseringsposten gjennomført til terningkast fem, og dere har å se frem til mange vidunderlige poster i tiden fremover. Hvis jeg gidder.

Det etablerte medias viktigste nyhet i dag er naturligvis denne.